Creating filtered version of banner image.

Press/Reviews

BluesNews nr.87

14 November Tiger City Jukes!

Er det mulig å bli så samspilte?! Hva skal man si, det finnes ikke nok superlativer!! Rått, tight, melodiøst, groovy, fengende osv. Bandet bestående av Knut Eide, Harald Stokke, Espen Moen og Atle Rakvåg starta konserten med en så klangfull låt at vi nesten holdt pusten. Noe så nydelig vakkert levert blues! Så dro det seg opp - låt etter låt. Snakk om å ha publikum i sin hule hånd både musikalsk og smilende fra scenen. Dette er i øverste sjiktet av bluesband i Norge. Men så har de jo en historie tilbake fra 1995. Bandet har også flere kritikerroste Cd'er på samvittigheten, og det forbauset ikke oss i salen. Bord måtte etterhvert flyttes slik at det også ble større plass til å danse.
Tusen takk for at dere kom til Grenland B&R Klubb! Og vi er nok mange som ennå ikke riktig helt har landa.

Gudbrandsdølen Dagningen

Surprise, surprise

Tiger City Jukes
Moonlight Crying

I anslaget på det nye albumet sitt har bluesbandet Tiger City Jukes tatt sjangermessig plass et sted i spennet mellom The Doors og Kurt Weill.

Det er ikke blues i klassisk og tradisjonell forstand; stilen og uttrykket til bandet har beveget seg tett opp mot andre sjangere. Kall det gjerne «rock», men hva gjelder denne plata, vil også den betegnelsen fortone seg noe snever.

De åtte sporene har intensitet samtidig som de er behagelige å lytte til. Det vokale uttrykket har temperatur. Frontfigur Knut Eide har en herlig stemme.

Når jeg i innledningen referer til The Doors, er det de mørke og dels mollstemte melodiene og for all del arrangementene som gir meg nettopp slike assosiasjoner. Jeg skal ikke direkte sammenligne Eide med Jim Morrison. Men jeg antar jeg ikke tipper helt i ørska når jeg påstår at førstnevnte må ha hørt en del på sistnevnte.

Tiger City Jukes samarbeidet for noen år tilbake med Rock Bottom fra Silver King Band, og har altså nå gjort et sprang.

Gjengangeren

Musikalske Mørkemenn

Album: Moonlight Crying
Band: Tiger City Jukes
Anmeldt av: Alexander Svanberg

Knut Eide har tatt med seg brorparten av chikka-chikka-bluesbandet Tiger City Jukes og utforsket den delen av natten da de fleste ligger til sengs. Det har det blitt en plate det smaker mørk sjokolade av.

Som en sort Chevrolet el Camino i natten åpner Moonlight Cryings selvtitulerte førstealbum. Romklangdreven gitarlyd, bass, trommer og en barytonsaksofon med smak av Morphine og norske My Midnight Creeps setter stemningen.
Gjennom åtte spor kjører doningen videre gjennom en fuktig, varm og mørk natt. Nick Cave er kartleser, men Midnight Choir foreslår alternative ruter.
På et spor har Martin Hagfors bidratt. "Save Your Breath"er en liten avstikker, badet i månelys.
Det skulle heller ikke være vanskelig å se for seg Moonlight Crying som stamband i den fiktive Louisianabaren som menneskene og vampyrene i serien True Blood frekventerer.

Det er ikke uvanlig at engelske tekster framført av norske artister høres ut som nettopp det. Det skal man fint leve med i dette tilfellet også, for i tekst, melodi og karakter viser Knut Eide musikalsk troverdighet så det holder. Makker Harald Stokke bidrar i tillegg på noen kutt. Det samme gjør Linda Kvam, som blant annet bidrar til å gjøre allerede sterke "Shine Your Light" til en av platens sterkeste kutt.
Coverfotografiet av Rocky Schenck bør i tillegg nevnes. Texasmannen har tidligere fotografert for artister som Robert Plant, Allison Krauss, tidligere nevnte Nick Cave, P.J. Harvey, The Eels, Stevie Nicks, Alice in Chains og The Cramps. Måneskinnsmennene kunne derfor knapt gjort et bedre valg med å forankre musikk med visuelt inntrykk.

Listen to the music

Streaming on Spotify

Links